Obama som president – forandring, eller…?

I morgen skrives det historie i USA. Etter noe ventetid begynner senator Barack Hussein Obama regjeringstid som USAs president – et presidentskap som på alle måter er historisk. Som første afro-amerikanske president og første president fra nordstatene på svært lang tid er det mange forventninger som hviler på den nye presidentens skuldre. For han ble valgt med løfter om forandring, og må holde løftene deretter. Mange vil si at Barack Obama som forandring er høyst på tide, andre sier at han ikke er nevneverdig annerledes enn sine forgjengere. Men hva er riktig?

Obama representerer en ny generasjon politikere i USA, og amnge håpet at Det Hvite Hus skulle befris fra “gubbeveldet” som har sittet på Capitol Hill i over flere mannsaldere. Obamas valg av regjeringsmedlemmer er fremdeles like oppe i årene som sine forgjengere, og flere av dem er kjente i amerikansk politikk. Obama har lovet at USA vil avslutte krigen i Irak og heller rette skytset mot Afghanistan, der fienden etter sigende virkelig befinner seg. Det vil kanskje skuffe mange som håpet på et mer fredselskende USA, selv om Obama har lovet at det skal bli slutt på tortur av krigsfanger og at USA skal vise større respekt for Genevekonvensjonen. Obama er med andre ord hverken due eller hauk.

Men det store spørsmålet som USAs befolkning håper på, er om Obama vil klare å overvinne finanskrisen som henger over dem og prikker dem i skulderen som et damoklessverd. Mange mener det var nettopp DET som sørget for at McCains presidentkandidatur gikk i dass. Verden holder også pusten mens de venter på at Obama skal utføre første trekk i politikkens sjakkspill. Klarer ikke Obama det, vil det ikke bare være en katastrofe for hans aura av å være fremtidens mann, men det vil være skadelig for verdens økonomien.

Obama sverger sin ed i morgen å tjene landet etter beste evne, men kan han sverge på at han skal forandre USA er et annet spørsmål!

Noen tanker om Gazakrisen og voldelige demonstrasjoner innenriks…

Januar 2009 vil mange nok huske som måneden da en krise i Midtøsten satte Oslo i brann. Med kamper som ble kjempet på Gazastripen, i FN, og ikke minst i Oslos gater er denne konflikten en sak hvor alle sider står steilt mot hverandre – enten det er på Gazastripen, eller andre steder i verden.

Man kan spørre seg om disse kampene kunne vært unngått. Israelerne og Hamas beskylder hverandre for hvem som begynte det hele via iltre geværkuler og pressekonferanser. Her hjemme gikk demonstrasjonene i Oslo over styr og sørget for skader for minst 20 millioner kroner.  Igjen et spørsmål om at det hele kunne blitt håndtert annerledes. Svaret blir ikke enkelt, noe som det heller aldri har vært når det gjelder konflikten mellom Israel og Palestina i seg selv.

Men en ting er sikkert: At denne konflikten har ført til mer ekstremisme hos islamske fundamentalistiske miljøer, og frontene er blitt steilere enn på svært lenge. Konflikten har tatt en gal retning og mange som sier at det aldri blir fred i Midtøsten vil nok tenke “hva var det vi sa?”. Kan likevel konflikten løses?

Jeg vil si at konflikten kanskje kan løses, men kanskje ikke via de politiske kanaler. Jeg vil trekke en ting som kan bidra til fred: handel mellom partene. Mange vil nok si om dette at det kan virke som en utopi, men handel har ofte fått bitre dødsfiender til å bli nærmest brødre. Det var før regnet som en utopi at Frankrike og Tyskland skulle nærmest betrakte hverandre som venner for livet, men takket være handelen ble denne utopien en realitet. Det kan også kanskje skje med Israel og Palestina, men da må de være villige til å gjøre det, for det essensielle med handelen er jo tross alt tillit mellom partene!

Men inntil det skjer, vil nok konflikten i Midtøsten ennå i overskuelig fremtid prege verdenssamfunnet…

 For øvrig også takk til Ann Jessica for inspirerende tanker!

Alternative roller i Charles Dickens’ “A Christmas Carol”…

Charles Dickens’ “A Christmas Carol” er like obligatorisk i julen som “Tre nøtter til Askepott”, sprø svor på ribben og for den saks skyld Søvguttene i Oslo Domkirke. Men ser man nærmere på denne historien fra den engelske forfatteren, så finnes det alltid noen eksempler hvert år i disse juletider. Særlig i politikken. Her er noen av de som ville vært perfekte i et julespill med denne historien….

Ebenezer Scrooge – Jens Stoltenberg.

Kommentar: Jensegutt kan til tider virke farlig lik verdenslitteraturen mest kjente gjerrigknark. Mens fattige ofte blir pælmet ut av Scrooges kontor når de ber om lån, har heller ikke statsministeren vært særlig raus med skillingen heller. Og i likhet med Scrooge innser Jens Stoltenberg at det lønner seg å være gavmild – da under omstendigheter ganske så utenom det vanlige….

Bob Cratchitt – Martin Henriksen, AUF-leder.

Kommentar: I likhet med Scrooges bokholder jobber Henriksen for sjefens sak og får utbetalt nærmest nada. Er likevel optimistisk og håper sjefen snart vil ta til vettet og innse gleden av å være mer raus. Henriksen håper også på mer venstrevridd politisk betaling fra sjefen – det gjenstår å se….

Mrs. Cratchitt – Martin Kolberg

Kommentar: I likhet med Bob Cratchitts kone forsøker Kolberg å holde partiet sammen. Han sørger alltid for å berolige murrende utålmodige pamper. Samtidig er begge alltid sint på de med mye penger!

Jacob Marley – Gerd Liv Valla

Kommentar: Mens Jacob Marley – Scrooges gamle forretningspartner – er død, er Gerd Liv Valla som var Stoltenbergs nærmeste allierte, politisk død. Men det hindrer ikke begge fra å dukke opp når deres gjenlevende partnere minst venter det! Og begge har til felles at de har begge advart følgende av hva gjerrighet vil føre til – en svært illefarende fremtid!

Joe (Scrooges pengeinnkrever) – Trond Giske.

Kommentar: Begge er hensynsløse og samvittighetsløse. Begge får ting gjort, men resultatene er bygget på handlinger som ikke kan karakteriseres som sympatiske!

1. Juleånd (Fortid) -Haakon Lie

Kommentar: Begge fokuserer på fortiden, og virker ganske så ufarlige. Men ikke alle minner og hendelser fra fortiden de viser er like vakkert!

2. Juleånd (Nåtid) – Lars Sponheim

Kommentar: Begge er store i høyde og ganske så omfangsrike. De er fargeklatter som kan bringe mye smil og latter. Men man skal være ganske så forsiktige med å ta dem for HELT hyggelige….

3. Juleånd (Fremtid) – Svein Gjedrem – Sentralbaksjef

Kommentar:  Når begge viser seg kan man vente seg det mest ubehagelige og dystre fremtidge utsikter!

4. Tiny Tim Cratchitt - Bjarne Håkon Hanssen – Helseminister.

Kommentar: Begge ser alltid det gode i menneskene og appellerer folk til å være snille mot hverandre. Har muligens litt for naiv tro til at folk faktisk er gode, men er i det minste en inspirasjon til at andre vil forandre seg!

Jeg oppfordrer alle mine lesere til å gi sine alternative roller til Charles Dickens’ “A Christmas Carol”

For øvrig også takk til Ann Jessica for gode tips underveis i tildelingen av karakterer!

Juletanker signert Lie-Hagen.

Julen

Til alle tider har dette ordet hatt en spesiell klang hos menneskene. Et ord som innebærer familiehygge, øking i vekt som følge av masse julemat, og ikke minst gaver. Men julen er også et ord som betyr håp. Et håp som ble satt i gang av julens “stifter” nemlig et lite barn som ble født i en stall pga at vertshusene i Betlehem var “overbooket” som følge av at folk skulle registreres i manntall. Mange vil kanskje spørre seg om at dette håpet er urealistisk som følge av at vi mennesker aldri lærer å slutte med dreping, grusomhet eller utnyttelse. Men uten et håp om en bedre fremtid – kristen eller ateist – så er man virkelig dømt til å tape i kampen mot dårlige tider og menneskelig ondskap.

For en konservativ mann som meg, innebærer det å mene at mennesker er av natur egoistiske. Det er derfor vi i Høyre ikke utelukker staten helt når vi snakker om privatisering og ommøblering av offentlig sektor. Det er riktig at mennesker ofte har en tendens til å se an muligheter til å tenke “what’s in it for me”, men likevel er jeg av den oppfatning av at mennesker har også en evne til empati og omsorg mot andre. Et eksempel på moralsk sinnelag i juletiden var tsunamien i Sørøst-Asia. En tragedie som virkelig satte umiddelbar reaksjon hvor man ga penger og hvis man virkelig var religiøs ba for ofrene og de etterlatte. Et slikt eksempel som det illustrerer gjerne at julen ikke bare består av familiegjeforening, feit mat og gaver.

Men julen er også en høytid som involverer ikke bare håp. Det er også tid for familiegjenforening. Det er alltid stas å få se sine kjære etter en høst med mye arbeid og i mitt tilfelle – masse studier. Julen er for oss som studerer, og bor langt unna familien en høytid som gjør hektiske høstsemestere mye lettere. Det er alltid stas å se sine kjære, men likevel kan man også sende en tanke til de som sliter – det være seg i Norge eller i utlandet. Det koster ikke noe, og gjør oss mer bevisste som mennesker på at godhet aldri er hverken umoderne, eller noe som sosialister synes å hevde at de har monopol på.

Med disse ordene ønsker jeg alle mine lesere, venner og jeg skal være såpass raus å inkludere mine fiender – en riktig god jul!

Nobels Fredspris for dummies!

I dag mottok den tidligere finske presidenten, sosialdemokraten og fredsmegleren Marrti Ahtisaari Nobels fredspris for sin innsats som fredsmegler i verdens mest urolige hjørner. En fredsprisvinner som er helt i tråd etter Nobels testamente. På samme tid skal svenske myndigheter undersøke om Nobelkomiteen i Norge etterlever Nobels testamente. Noe som er høyst på tide etter flere tildelinger som ikke har vært i tråd med Nobels siste vilje.

For Fredsprisens statutter om hvem som kan vinne prisen kan oppsummeres med Nobels egne ord:
” Den som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongressen”.

Dette gir klare signaler for hvordan Nobels siste vilje skal etterleves. Prisen skal tildeles til enkeltpersoner, ikke organisasjoner. Den skal tildeles til enkeltpersoner som bidrar til fredlig mellommenneskelig sameksistens og avskaffelse av krig, og ikke til noe annet enn det. Det motsatte har skjedd. I stedet har Fredsprisen gått til organisasjoner som enten ikke akkurat jobber direkte for fred – som FNs klimapanel. Eller enkeltpersoner som ikke jobber for fred som Mohamad Yunus og Wangari Mathai. Disse mildt sagt frie tolkningene kan ofte beskyldes for å tildeles politisk korrekt eller bare som en hedersbevisning. Selvsagt har de nevnte gjort verden en stor nytte, men likevel er de ikke verdige vinnere så lenge de ikke oppfyller testamentes klare retningslinjer.

Man kan også spørre seg selv om at Fredsprisen blir i noe grad politisert. Ett eksempel på det er FNs Klamapanel og Al Gore. I disse dager klimaspørsmål, kombinert med de rød-grønnes skeptiske holdning til President Bush, kan man spørre seg om at denne utdelingen var et signal om hva Norge syntes om USAs miljøpolitikk. På en annen side kunne det faktum at en amerikaner vant Fredsprisen være et signal om at det likevel finnes brorskapsbånd mellom Norge og USA. Sånne ting er kanskje viktige, men en klar besudling av en ære som en svenske viste et annet land.

Nobelkomitéens leder Ole Danbolt Mjøs sier at Nobelkomitéen fremdeles har testamentet i bunnen når de treffer sine avgjørelser. Mulig det, men denne grobunnen har altfor lenge måttet vike plass for fritolkning, feiltolkning. Så en debatt om Fredsprisen bør absolutt komme, før den blir utvannet!

Fredsprisen gir klare regler som blir tolket forskjellig. Men kanskje er det slik det må være. Fredsprisen blir kanskje i likhet med sin stifter en gåte som han selv sa 18 år gammel på engelsk:

” You say I am a riddle – it may be. For all of us are riddles unexplained.”

Dobbeltmoral av G(r)iske.

Trond Giske har bestemt seg. Spilleautomatene i “vanlig” forstand er som kjent ute av sagaen. Men hans “giskomater” er langt fra de eneste “enarmede bandittene” på gamblingmarkedet i Oslo. For bingoautomatene har vært en gullgruve for Oslo Aps valgkamper, og Trond Giske har nå bestemt seg for at bingoautomatene ikke skal røres i hele år 2009!

Så oppsummert: Giske + Oslo Ap+valgkamp+klingende mynt i kassen…..

*Sier ikke mer, sier ikke mer*

Hvis du vil drite deg ut i fylla på julebordet – gjør dette!

1. Danse “Støvel dance” fra The Julekalender oppe på restaurantbordet!

2. Synge Frank Sinatras “My Way” hvis du ikke har like god sangstemme som Frankie-boy.

3. Å gå inn for å være utro, men ende med bakrus i samme seng som din mannlige sjef!

4. Imitere Elvis Presley (Et kroneksempel på hva som gjør fylleangsten komplett!)

5. Slips rundt hodet a la Karate Kid…

6. Synge “Mannen var ute etter øl” – så passé!

7. Strippe hvis man er smellfeit!

8. Si til sjefen at det var deg kona hans var utro med på pur f…

9. Drikke baren tom.

10. Skli ned trappegelendre mens du roper “GEROOOONIIIIMOOOO!”

Smekk på Chaundrys lanke…

Nominasjonsstriden i Oslo SV har inneholdt enda mer intriger enn et nachspiel hos Amy Winehouse. Nå får SV-kandidat Akthar Chaundry nok en smekk på lanken. Denne gang av Norsk-pakistansk komité som hevder at hans lumske metoder med å verve medlemmer til SV uten å informere de intetanende om hva han og partiet står for bidrar til å stigmatisere pakistanere som ufornuftige og sørger for omvendt rasisme. De oppfordrer også norsk-pakistanerne til å boikotte nominasjonsvalget i tillegg.

Det som virkelig vil skje, er at det kommer til å bli enda flere som boikotter SV enn bare norsk-pakistanerne! For denne saken fører til at SV kommer til å tape valget på en særdeles ydmykende måte!

Innovasjon Norge in my ass!

Ifølge Aftenposten er ikke Riksrevisjonen nådig i sin nye rapport av Innovasjon Norge. Den konkluderer med at en altfor liten del av Innovasjon Norges midler virkelig går til innovasjon, mens en altfor stor del går til å opprettholde eksisterende bedrifter innen skogbruk, landbruk og maritim næring, og ikke så mye til nytenkning. Samtidig krever nå Abelia-direktør Paul Chaffey at nærings – og handelsminister Sylvia Brustad utfordrer de bestående og staser mer på nytenkning.

Dette er nok et bevis det jeg alltid har ment: At rød-grønn satsing/subsidiering på/til ikke-levedyktige bedrifter er som å investere i en respirator til et ett år gammelt råttent lik!

*HUMRE MED TILFREDS MINE*

Kristin Halvorsen på shopping.

SV må åpenbart ha forandret seg fra å være et pubertalt sosialistisk protestparti til å bli en del av “makta”. For mens andre partier maner til edruelighet når det gjelder kjøpefest og forbruk, er ikke Kristin Halvorsen snauere enn at hun shopper på Karl Johan for å vise at hun ikke er redd for å bruke penger – selv i økonomiske krisetider!

Hva blir det neste avviket fra SVs partiprogram?  Beholde monarkiet, NATO-medlemskapet til Norge, bensinbiler og ikke ruste opp forsvaret?

TIME WILL SHOW!

Jeg er i hvertfall ikke overbevist!